Siste dagen er her

Begynte såvidt å rydde i går, i dag har jeg vært en del flinkere. Klær og utstyr som blir igjen her i Mx er sortert ut og pakket ned, ryggsekken er så godt som ferdig pakket og snart er rommet ferdig vasket.
En kveld på byen og litt hadet-drikking med kjentfolk før avreise tidlig ettermiddag i morgen. Heldigvis har jeg en plass å bo allerede, det er veldig behagelig å ha det klart. Nå gjenstår det bare å finne en jobb. Gjerne en godt betalt en :)

Skummende sår!

Kjøpte en dings for å rense sår, agua oxigenada. Når jeg heller det inn under negler begynner det å skumme! Artig artig, samme skjer under neglen på andre foten også.
Ah, gleden ved å kunne underholde seg selv :D

Tidlig slutt på dykkingen

Det er bare seks dager til retur til Norge, men jeg hadde planlagt å dykke i enda tre dager til. Dengang ei. Jeg legger all skyld på Cenote Dive Center. I går kveld ble jeg oppringt og bedt om å jobbe. I dag, etter endt jobbing, går jeg ut fra butikken og sparker høyrefoten inn i en blomsterkasse rett utenfor sjappa, det går selvfølgelig ut over neglen på stortåa, den som allerede hadde fått juling etter jungelgåing. Jeg blør som en liten gris, det gjør vondt, neglen er halvveis revet ut av festet i rota. Får ikke til å dytte neglen tilbake, så jeg låner en kniv, løfter ut venstresiden og skjærer av noe greier så neglen henger fritt på den siden. Prøver å skjære ut resten av neglen også men det gjør rett og slett for vondt.
På kvelden får jeg vasket vekk blodet og ser at det er ca. 4mm av neglen som er revet ut fra under, ehh, grokanten? Siden åpne sår er en uting å fly rundt med her nede er det best å la neglen sitte på lengst mulig til den detter av av seg selv.
Uansett setter dette nå en effektiv stopper for videre dykking :( Surt, men jeg skal jo tilbake til høsten, da får det bli fler grottedykk. I år har jeg nemlig vært jævli sløv, bare blitt rett over 30 grottedykk.

Neglene forsvinner

Jauda, den vandringen var ikke helt snill med føttene. Nye sko ble kjøpt inn dagen før, men fant ingen i min størrelse. Å gå inn dit uten skikkelige sko på bena er noe man absolutt ikke gjør, så jeg hadde ikke særlig mye valg. Skinnet var fint å mykt, men storetærne fikk seg en omgang juling, såpass at det ble blod under hver av dem. Det vil altså si at de kommer til å dette av. Og jeg som bare har hatt negl på den ene foten i et halvt år, mistet nemlig neglen rett etter jeg kom tilbake til Norge forrige gang. Da hadde en stålflaske falt over toa. Håper den vokser ut igjen...

Jungelvandring

I dag er jeg rett og slett skikkelig sliten. 15 komma noe kilometer med vandring i jungelen gjør sånt med en ellers utrent fyr. Hvorfor drive å gå så langt? Fordi cenote. (Bildeserie)
Jeg så nemlig to enorme cenoter på sattelittfoto som det var veldig fristende å undersøke. Kompis Victor ble rekruttert og tidlig i dag morges bar det avsted. Victor var på døren 0450(!), frokost ble spist, lunch ble laget og så var vi avgårde. 20 min kjøring var vi fremme ved avkjøringen fra hovedveien, men etter bare halvannen km kjøring innover på særdeles ujevn kjerrevei parkerte vi bilen, det var rett og slett for ujevnt. Etter tre km vandring videre innover møtte vi overgrodd sti som måtte hakkes gjennom. Det bød på spesielt mye tornekratt, uña de gato (katteklør), nye arr på armene vitner om opptil flere ublide møter med dem. To km senere var det på tide å skjene ut i jungelen. Her begynte den virkelige hakkejobben (så ikke den feminine sveisen før etter jeg kom hjem...).
Vi var for det meste heldige og hadde høy jungel, det vi si at det ikke var så mye vekster på bakken. Jeg hadde tatt ut GPS koordinater og forsøkte å holde en mest mulig rett linje, men flere ganger måtte vi ta omveier da det rett og slett ble for tett med vekster.
Seks timers gåing innlagt machetesvinging + to korte pauser senere var det bare å innse at vi ikke ville nå frem. GPSen viste at vi var fremdeles i underkant av tre km unna cenoten, og det var hvis vi gikk i en dønn rett linje. Vi var begge slitne, varme og utrolig såre i armene etter machetebruken, så noe skuffet ble vi enige om å snu. Etter kort pause ute i mangroveområde hvor det omtrent ikke fantes skygge begynte vi på tilbaketuren. Det skulle ta fire timer til før vi var tilbake ved bilen. Jeg kan med hånda på hjertet si det er ganske mange år siden jeg var så utkjørt. Til tross for at jeg drakk over seks liter vann følte jeg meg svimmel og hadde mest lyst til å bestille helikopter i stedet for å gå de siste tre km til bilen. Dæven så lange de var...
Det blir ikke retur ut dit på meg, ihvertfall ikke nå som jeg enda har gåturen friskt i minne. Kaaanskje jeg lar meg overtale til høsten igjen når jeg ikke lenger husker hvordan jeg følte meg ;)