mars 29, 2007

Grensen er naadd! Som involverer knot og krasj...

Grensen til Mexico altsaa. Jeff og jeg har jobbet oss frem til Weslaco (jeg finner ikke paa det navnet...) hvor vi har slengt oss inn paa et Best Western. Hotellrommet er bra, tv med mange kanaler, gode senger, kjoeleskap, mikro microovn og kaffetrakter. Selv har jeg bare bruk for seng og tv men Jeff liker sine oell og kaffe. Bassenget har jeg ihvertfall tenkt aa proeve aa slenge meg i.
Dagen i dag har vaert interessant kan man si. Ca. seks timers kjoering fra Austin, fant fram til og fikk sjekket inn paa hotellet. Saa proevde vi aa sjekke inn bilen over grensen og da begynte "morroa" med Mexico sitt byraakratiske system som enhver laerer ville gitt LG :( Dette er hva vi endte opp med aa gjoere;
Inn til sjekk, snakke med fyr som sier "alt i orden, innsjekking av bil og dere gjoeres rett rundt hjoernet". Damen bak hjoernet var ikke enig. Hun peker ut av vinduet og sier at vi maa kjoere noen kvartaler til en annen grensestasjon for aa sjekke inn. Ut i bilen, krysse grensen uten noen papirer overhodet, et passelig samtykkende fra grensevaktene om at "bortover der" er den andre stasjonen. Over grensen eksploderer det i antall mennesker, butikker og saakalte innkastere som vil ha oss til aa parkere foran alle slags sjapper. Vi leter videre etter grenseposten men ender opp med aa kjoere i rundt 45 min ned og til venstre. Skilting eksisterer omtrent overhodet ikke, ei heller mennesker. Jeff paastaar at favorittsporten i denne delen av Mexico er baseball men jeg har ikke engang sett nok mennesker til aa fylle opp ett lag...
Omsider finner vi neste grensepost. Vel inne faar vi elegant 180 dager begge to og saa er det aa begynne paa pairene for bilen. Foerst vil de ikke godta kjoepskontrakten for bilen. Saa skal vi betale 300 dollar (!) i avgift for aa ta den inn men de godtar bare dollar. Det har ikke vi, de er behoerig brukt opp i Usa. Pesos har vi men de nekter altsaa aa godta. Bankluken ved siden av veksler ikke. Ut til neste bygning hvor banken er. Han veksler ihvertfall ikke. Ut aa gaa i noen minutter til en annen avsidesliggende bygning som veksler, selvsagt til blodkurs.
Vandre tilbake til luken og betale, saa til annen luke for aa bli godkjent for ettellerannet der ogsaa.
Til slutt er vi klare og kan kjoere tilbake til Usa, vi har jo tross alt hotellrom der. Med bilen fullstappet av saker og ting blir vi vinket elegant til siden for en sjekk av bil, passasjerer og baggasje. Vaktene tar seg god tid til aa sjekke papirer, bestemmer seg for aa ikke ta ut alle sakene vaare og lar heller narkohunden gjoere jobben. Vi slippes videre til aa knote oss tilbake til hotellet.

Jeff har hele tiden en stygg tendens til aa bli liggende i venstrefilen og folk kjoerer forbi oss i hoeyre felt. Ved en anledning kjoerer tre biler forbi, jog ikke mange minuttene etter ser jeg to av dem igjen, krasjet paa venstre side av veien! Foereren av den bakerste bilen er i ferd med aa kravle seg ut av bilen, vi er de foerste paa stedet etter krasjet!
Etter hva vi klarer aa lese ut av situasjonen har den bakerste krasjet inn i bilen foran som igjen har banket inn i bilen foran den igjen. Mens Jeff plasserer bilen slik at den ikke hindrer trafikken loeper jeg frem til foereren av den bakerste. Han bloer litt fra venstre haand men virker ellers fin, prater og sier han har det forholdsvis greit, han har mobilen til oeret. Jeg loeper bort til de to andre foererne, de er uten skader og sier de er helt i orden, null smerten noen plasser, de ogsaa med hver sin mobil til oeret. Til min store og ubehagelige overraskelse viser det seg at alle tre har ringt sine ektefeller, ingen har ringt 911, de tror alle at en av de andre har gjort det! Jeg faar foeren av den forresten bilen til aa ringe og klarer, enda det var utrolig fristende, aa ikke kalle ham en dust for ikke aa ha ringt!

Tilbake til foerstemann og videre sjekk av ham. Det er tydelig at han ikke har brukt bilbelte, han klager paa hode- og nakkesmerter og frontruten viser hvor hodet traff... Heldigvis hadde bilen airbag, jeg toer aa paastaa at den har reddet ham fra videre alvorlig skade!
Hodet har ikke kutt men en kul som allerede har begynt aa jobbe seg frem mellom haaroettene. Det virker ogsaa som han har et brudd i venstrearmen og en forslaatt hoeyrekne. Jeg blir overrasket over aa finne brillene hans liggende like hele paa gulvet i bilen. Det er nemlig en av mine skrekktanken, aa miste synet pga. knust brilleglass.
Vi blir inntil paa plassen inntil politiet har kommet og ambulanse er tilkalt. Den hardest skadde foereren, som er gift, bare 24 aar gammel, klager paa tiltagende smerte i hodet. I det vi drar har ambulansen enda ikke kommet men jeg kan ikke gjoere annet enn aa krysse fingrene for at han klarer seg uten men. Politiet har bedt oss dra saa vi gjoer som vi blir bedt om.

Paa veien tilbake klarer vi selvsagt aa bomme paa avkjoeringen til hotellet, vi er opptatt med aa skravle om opplaering og tidligere opplevelser.

Jau, i dag har det absolutt vaerdt en innholdsrik dag :)

mars 28, 2007

Halter videre paa veien til Mexico

Nevnte i nest siste post at det kunne hende ting underveis til Mexico. Saaklart har det skjedd noe, for godt til aa vaere sant at vi skulle klare oss uten hendelser.
Det viser seg at kjerra har et problem som flere andre Jeep eiere har erfart (har jeg lest meg til paa nettet), nemlig at den stopper under kjoering, temmelig vilkaarlig men spesielt naar vi passerer humpler. Og naar vi har hatt den i fri i lyskryss, setter den i gir og skal starte igjen. Og naar vi kjoerer for sakte. Ingen har en klar loesning paa problemet, ikke som jeg har sett, derfor fortsetter vi og bare biter i oss at den oppfoerer seg som den gjoer.

*piiip*

I tillegg punkterte vi i gaar kveld. Selvsagt var det ingen som hadde riktig type dekk aa selge oss saa det ble en ufrivillig overnatting paa hotell (55 dollar!) og kjoep av nytt dekk dagen etter (60 dollar).

Akkurat naa er vi i Austin, Texas hos en barndomsvenninne av Jeff. Her skal vi sove foer vi stikker til grensen i morgen faar aa klargjoere papirene. Det blir enda en natt der foer vi krysser grensen inn til Mexico tidlig om morgenen dagen etter. Poenget med ventingen er aa bli vinket over grensen uten aa bli sjekket, mens vakten er troett og ikke bryr seg noe saerlig. Det er bare aa krysse fingrene for at det gaar som planlagt!

Foroevrig er bilen fullstendig stappfull na, da vi hentet enda flere ting her i Austin. Bestilte meg flere boeker i helgen men de har dessverre ikke kommet hit saa jeg maa finne en maate aa faa dem ned til Tulum paa. Vanlig postgang er fullstendig upaalitelig, alt som virker som det har noe verdi blir stjaalet saa det blir vel enda flere utgifter for aa fraktes med DHL eller UPS :(

Nei, naa er det mat som gjelder. Og en oel. Go kveld.

mars 24, 2007

Golden Corral, ville aldri fungert i Gnore?

For de av dere som ikke har vaert i Usa i loepet av de siste, tjaaa, 20 aar (kjeden startet opp i Fayetteville i -73 og har bredt seg ut over det ganske land siden) vil Golden Corral ikke si dere noe som helst. Dette er altsaa en spiseplass hvor man betaler en sum ved inngangen og deretter kan spise saa mye man vil, med ubegrenset paafyll av drikke, dessert inkludert!
Som vegetarianer var jeg noget skeptisk til tanken paa aa maatte ta til takke med en dvask salat (saa langt er jeg meget skuffet over matutvalget her) men dengang ei! Her kunne jeg velge i et heftig utvalg av salat, kokte groennsaker, pasta osv. Det var absolutt nok til aa gjoere meg stappmett! Kan faktisk ikke huske aa ha spist meg saa mett paa ganske saa lenge. For kjoetteterne fantest det diverse utvalg av biff, kylling og fisk.
Og bare fordi det var der valgte jeg meg smaa smakebiter av stort sett all desserten som det var aa velge i; eple-, bjoernebaer- og sjokoladekake, pai og et par andre ting jeg ikke vet hva er. Og enda var det mer igjen aa smake paa.

Prisen? Ca. 11 dollar pr. pers! Og det inkluderer betjening som henter tallerkenene etterhvert som du griser dem til, bringer deg nye samt de fyller paa drikken din. Og fyller paa med nystekt broed.
Her jeg naa sitter foran pc'n, flere runder med biljard og ca. tre timer etter maaltidet er jeg fortsatt god og mett. Det blir nok en tur dit foer vi igjen krysser grensen til Mexico ja :D

mars 23, 2007

Endelig bil samt flere utgifter og dingser...

Jau, da var endelig bil kjoept!
Sitter just nu i Usa hos tanta til Jeff og venter paa at bilen skal bli omregistrert. Tar flere dager og koster nesten like mye som i Gnore :(
Det ble tilslutt en Jeep Grand Cherokee Laredo, -96 modell med over 215000 miles paa seg. 3000 dollar kostet herrrligheten. Motoren virker bra, fremdeles godt driv i den, hele bilen ser ut til aa ha blitt tatt veldig godt vare paa.
Men saa skal vi ogsaa tilbakelegge rndt 2000 miles foer viner tilbake i Mexico, det KAN jo hende ting skjer underveis...
Saa var det utgifter da. Saa langt har vi kjoept deler til bilen for ca. 100$, omregistrering ser ut til aa havne paa rund 180$. Og bensinen da. Literforbruk pr. 10 km ligger paa ca. 1,3. Ikke spesielt bra altsaa. Og til min overraskelse er prisene paa bensin her forholdsvis hoeye, 2.35$ pr gallon. Just nuh gidder jeg ikke finne ut av hva det blir pr. liter, faar heller bli en annen gang.
Bilder av kjerra kommer senere.

Og dings ja! Stakk innom en pantesjappe og kjoepte meg en gps. Omtrent tre aar gammel men av utseendet aa doemme veldig lite brukt. Er jeg heldig finner jeg et godt digitalkamera ogsaa :)

Forteller mer en annen gang!

mars 15, 2007

Død over jævlene!

Myggen altså. Forbanna idiotisk oppfinnelse av et dyr. I går natt var de på meg, enda jeg nå har montert et stort telt av en myggnetting rundt senga. Ettersom jeg alt i utgangspunktet kjempet mot en overlegen fiende (jeg er overbevist om at de har infrarødt syn) var det bare å legge seg ned å bli tappet for blod. Svaret på hvordan de kom seg inn og hevnen over kannibalene kom neste morgen. Et større antall bitt på føttene samt en svak bris mellom tærne røpet at føttene lå på utsiden av nettet. Og hevnen da. De grådige blodsugerne hadde fyllt seg til bristepunktet og hadde ikke klart å finne veien ut igjen av nettingen. Hevn! Jeg skal la dem ligge på lakenet og nettingen litt, sette skrekken i andre mygg som vurderer å prøve det samme.

mars 13, 2007

Dauing, tett i nese og jobbing

Valpen til Jeff ble truffet av en bil for noen dager siden. Homer sluknet ganske kontakt, han ble truffet i hodet. Det suger stort, skjoenne lille valpen som jeg har sett vokse opp og passet paa :(
Vi begravde Homer rett etterpaa. Det var ikke veldig lett, for bakken her er mer preget av kalkstein enn jordsmonn. Men med spett og spade fikk vi til noe som lignet en grav ihvertfall.

En av gutta paa jobb maatte reise vekk og dermed ble det mer jobbing paa meg. Pga. en kuldefront vi hadde her tre-fire dager klarte jeg aa bli forkjoelet. Da er det lite morro aa maatte jobbe! Men det har ihvertfall gikk meg mer tips ihvertfall. To dager siden hadde vi fem bakfulle aksjemeglere som hadde gjort en god handel (visstnok). De kom bakfulle og slitne, en hadde blaatt oeye men visste ikke hvordan han hadde faatt det... To av gruppen paa fem fikk klaus og ville ut og de gjorde bare ett dykk. Allikevel fikk baade Matt og jeg 100US dollar i tips :D

I dag har jeg fridag, maa ringe bestemor og banken (hadde jo glemt pinkoden, maa skaffe ny) og saa er det ned paa stranda. Er jo varmt her :D

Rumpa mi

Ble fortalt at noen tenkte på rumpa mi. Det ble ikke røpet hvorfor baken min valgte å gjøre sin inntreden i tankegangen til vedkommende, men jeg velger å forestille meg hyggelige tanker som årsaken ihvertfall. Især ettersom vedkommende kun har beskuet bakdelen min iført en stk. olabukse type "for-slapp-i-rævva-til-å-kunne-bedømme" og en ala "se-her-ja-dette-var-langt-bedre" type bukse.
Musikkmaskinen (les: pc'n) valgte å spille Kent med sangen Visslaren nå. Det var jaggu lenge siden jeg hadde hørt den låta, takk å takk maskinen! Det står i kraftig kontrast til iPod'n min, hvis skjerm sluttet å fungere en gang i begynnelsen av mai 2005 (ca. to uker etter innkjøp) og Random-avspilling aldri har fungert skikkelig. Navigeringen på iPoden foregår via sonar. Jeg må telle antall klikk jeg hører for å vite hvor jeg er i menyen. Lærte to av dem før skjermen sluknet. De har kommet til nytte.
Jeg drikker forøvrig romstemperert øl, Leon (løve altså, for dere språkudyktige). Det kunne jo kanskje vært en slags ålreit opplevelse det, hadde det ikke vært for at temperaturen på rommet mitt er omtrent 32 grader. Men etter å ha slitt meg gjennom altfor lette Sudokos utgitt av Allers (øy, når jeg løser Vanskelig gradering på 15 min. er de ikke spesielt vanskelige...), lest ferdig boken "In the eye of the storm, Commanding the Desert Rats in the Gulf war" smaker det greit med noe annet enn vann. Når ikke hjernecellene får åndelig føde får de heller bli døyvet på annet vis. Det gir meg også en anledning til ikke å fortsette å lage websiden som jeg har satt meg fore å lage. Med andre ord, sløvheten min lever fortsatt, ikke tegn til noen som helst form for forbedring. Tror sannelig jeg skal ta en rask dusj (og den blir rask, har bare kaldtvann her!) og bare se på en film.
Og mye tidligere i dag sa Trond at jeg har kun fått to brev på tre måneder i postkassen min. Selv synes jeg at langt flere skulle ha skrevet meg. Høyst snerkmodig det der. Men så lenge det ikke er innkreving av penger skal jeg egentlig bare være fornøyd.