Nyttårsdykk

hadde jeg tenkt jeg skulle ta meg i natt. Altså, være under vann på slaget tolv. Dessverre ble porter og utstyr og annet nødvendige greier låst, ingen ville komme til å ha nøkkel osv. ble jeg fortalt. Dermed ble det altså ikke noe av forsettet mitt om å få meg 100 grottedykk før 2008, jeg strandet på 99.
Vel, nytt år, nye dager og langt flere muligheter for flere grottedykk i det nye året.
Snart kommer Jonny på besøk, da blir det mye grottedykking en hel måned :D

Godt nytt år, fem timer igjen til slaget midnatt enda her i Mexico, Norge passerte midnatt for to timer siden!

Julepynten i Mexico

synes jeg må kommenteres. Vet det er litt i seneste laget, men kan ikke la vær å fortelle litt om det.
Vi stille og forsiktige nordmenn har i en årrekke fnyst av amerikanernes tilbørlighet til å stappe en helsikes mange lyspærer på og rundt sine boliger. Ikke bare har de dekortert hus med lyspærer, de tar i bruk busker, garasjer og setter opp reinsdyr, snømenn og julenisser som blinker glorete i kveldsmørket.
Mexikanerne, eller ihvertfall i denne delen av landet, er minst like ille. Bare her nede blir det enda jævligere. Amerikkerne har råd til å bruke penger på pynten så det en _nesten_ spiselig. Her er ikke lommebøkene store, men det de ikke kan gjengjelde i volum tar det igjen, og går langt over, i usmakelighet. Oppblåsbare nisser og juletrær, julelys i ørten forskjellige farger og fasonger, musikk-ulende installasjoner (da helst med flere dekorasjoner som alle spiller forskjellige låter), jesuskrybbeoppsett med lys, musikk, manglende jesusbaby og haltende esel, listen fortsetter i det aller pinligste.
Hadde jeg hatt mot til det skulle jeg gått rundt og tatt bilde av alt det jeg har sett. Vil aller helst slippe å bli minnet på det, av en eller annen grunn ser disse minnene ut til å ha blitt skjøvet elegant bak i hodet. Om det finnes bildebevis vil jeg kunne bli påmint om vederstyggelighetene og kanskje revurdere returen hit. Det kan jeg ikke risikere...

Bilhornet

brukes ganske flittig her. Faktisk ikke i noen særlig grad i trafikken, det er heller til mer hjemlig bruk hornet kommer til anvendelse.
Ringeklokker eksisterer ikke på husene, så bilhornet tar over jobben. Skal man ha tak i noen kjører man så nærme inngangsdøren det er fysisk mulig å komme (noen lar seg nemlig stoppe av fortau), henger seg på hornet og forventer at de inne i huset forstår at det er de som ble tutet på.
Kjentfolk på andre siden av gaten? Tut og tut og tut, enten til riktig vedkommende snur seg, eller til man har passert utenfor hørevidde.
Har man varer til salgs blir dette annonsert ved å tute avhengig av tettheten på husene mens man kjører sakte nedover gaten. Skulle man trenge vann, gass, bakevarer, frukt eller møbler er det opp til den kjøpelystne å komme seg ut i gaten for å se hva som selges. Det er nemlig ikke mulig å skille bilhornene fra hverandre.

Lyder er det i bunn og grunn ganske mye av her nede. En herlig kakafoni av bilhorn, musikk, bikkjer og trafikkstøy, fra tidlig på dagen til sent på kveld. Man venner seg til det dog, det er jo tross alt bedre å bo her enn i Norge akkurat nå :D

Hjem kjære hjem!

Da har jeg endelig funnet meg en fast plass å bo! Endte opp i et stort hus med flere rom, som da naturligvis deles av diverse mennesker. Det er eieren, et par, ei dame og meg. Felles kjøkken, stue og hage har vi samt store rom hver av oss. Bad deler jeg med en person, så langt (mindre enn ett døgn jeg flyttet inn:) er alt vel.

Nå må jeg ut å kjøpe matvarer, har ei hylle i kjøleskapet som skal fylles opp, må nesten kutte kraftig ned på det å kjøpe mat på restaurant hver eneste dag. Trenger å bli flinkere til å lage mat uansett, det er bare å øve :)

Å bo på hostel

er langt rimeligere enn å bo på hotell, men det var det med å ha litt mer fred rundt seg da. Just nuh bor det en eldre gubbe som snorker så innihælvetes infernalsk at det er et under jeg klarer å sove i utgangspunktet.
Usj, jeg bare MÅ finne meg en egen plass snart! Dessuten kommer Jonny på besøk, da hadde det vært elegant å hatt en leilighet så dykkeutstyret kan få stå i fred.
Vel, kryss fingrene for meg mens jeg er på leterunder!

Julaften

ble tilbrakt, ihvertfall kveldsdelen, på hotellet til venneparet Min og Marco. Før kvelden var det travelt på jobb, gjorde fire dykk med tilsammen seks stykker. Gjestene deres var ute så det var fritt frem for oss å sitte ute og skåle. Noen timer senere var det helt opplagt at jeg ikke lenger var i stand til å kjøre hjem igjen, ikke engang etter Meksikansk målestokk, så natten ble tilbrakt på ett av rommene de hadde som var ledig. Utrolig behagelig og kjempesnilt av dem å tilby meg rommet!
Ellers ser jeg at verden suser avgårde i sitt eget ubehagelige tempo; Russland som foretar prøveoppskytinger fra ubåt, den sedvanlige baksnakkingen og skittkasting i presidentkampen i Usa holder frem, selvmordsbombere krever andres liv på bekostning av sin egen overbevisning, Will Smith får forsideoppslag for noe han _ikke_ har sagt.

Et virkelig lyspunkt var artikkelen Dagbladet la ut om Henning. Den lengste artikkelen jeg kan huske å ha lest på Dagbladet noengang. Det kjentes godt å la mer enn en tåre trille, kjenne glede på noen andres vegne.

God jul.

Julegave

til meg selv kjøpte jeg i går, i form av tannbleking. Joda, jeg lot meg lure av reklamen og ville forsøke. Time ble bestilt, la doctora plapret seg gjennom diverse beskrivelser mens jeg gjorde mitt beste for å forstå (hun kunne mindre engelsk enn jeg spansk). En tannrens, litt blå pasta og noe håndholdt lysgreier senere skulle jeg kikke meg selv fornøyd i speilet.
Nei.
Altså, kikke klarte jeg, men fornøyd kan jeg ikke si jeg var. Her trodde jeg at jeg ville vandre ut med hvite tenner men jeg kunne ikke se rare forskjellen gitt. Først når jeg skulle ut og mumlet noe om at jeg ikke var fornøyd fikk jeg vite at metoden bare ville gi tilbake den opprinnelige fargen tennene en gang hadde. *sukk*
Det var jo ikke det jeg ville... Jaja, sånn går det når jeg ikke spør skikkelig først. Dyr opplevelse men en lærdom likefullt.
Det ble trøstehandling av klær etterpå, det er jo alltids noe.

Faan ta Jesus

Ja, altså ikke den Jesus (uttales chesoos) de fleste tenker på, men en av de andre ansatte på Hidden Worlds. I dag kjørte han bilen ut til Dos Ojos (hvor vi altså dykker) i langt over gjennomsnittlig hastighet. Hadde det vært en vei som var asfaltert så skulle det vært greit, men ettersom dette en dårlig vedlikeholdt jungelsti, hoppet jungelmobilen vel mye og dermed ødela pæra på lykta mi. Vanlige pærer er rimelige å bytte, men denne koster 140 dollar :( I januar får jeg tak i en ny en, hurra...

Bilkjøring

er også et annet spennede foretakende her nede. Især i begynnelsen, men bare man kommer over de innledende tilpasningsrutinene som å bli forbikjørt i grisefart (også på innsiden), lastebiler som kjører forbi lastebiler mens det er motgående trafikk, bilister som kjører forbi i motgående felt og blinker med lysene (fordi, herregud, vi som kommer imot må da skjønne at det er VI som må knekke ut på veiskulderen for å unngå kollisjon!), kjøretøy som blinker til venstre for en av fire grunner 1)Jeg skal til venstre, 2)Jeg skal kjøre forbi deg, 3)Du kan kjøre forbi meg, 4)Har glemt å slå av så jeg dundrer rett frem uansett (det gjelder å forsøke å tolke det riktig...), og ikke minst, hvordan man svinger til venstre. Av- og påkjøringsramper finnes ikke (det har kun det siste året begynt å dukke opp av- og påkjøringsfelt), derfor er følgende prosdyre riktig og viktig ved avkjøring til venstre; Sett på blinklyset til venstre, sving HEELT ut til høyre, sitt pent og stille der og vent til all trafikk i begge retninger har avtatt før man kjører over veien.

Dette blir da krydret innimellom av stener i veiskulderen, oftest plassert der som en erstatning for ikke-eksisterende varseltrekanter (og heller ikke fjernet igjen når de ikke lenger trengs), saktegående kjøretøy som ligger enten halvveis i feltet eller helt ute på veiskulderen (og skvettende inn igjen når tidligere nevnte stener må passeres), fotgjengere farlig nærme veibanen og flere andre ting som er med på å krydre hverdagen bak rattet.

Trygt? Neppe. Kjedelig? Overhodet ikke.

Hjelm

Ser i avisa i dag at det er en historisk begivenhet det med å bruke hjelm i Vietnam.
Her i Mexico, eller ihvertfall i Quintana Roo, er det nå også skrevet historie: Det er blitt påbudt å bruke bilbelte. Hjelmpåbud på moped og mc har vært en stund, men det gjelder kun for føreren av kjøretøyet! Og det er absolutt samma rakkern hva slags hjelm man bruker. Noe som gjør at man svært ofte ser folk bruke disse plasthjelmene som er i bruk på byggeplasser. Så der sitter far da, med en hjelm som knapt nok beskytter mot regn, med barn nummer en foran ham, stående og kone bak med barn nummer to mellom dem igjen. Og fremdeles bare far med hjelm. De følger reglene ihvertfall...

Nye bilder

Da har jeg sittet pal i flere timer og lagt ut bilder på Picasa. Klikk på fyren til høyre så blir du bragt videre til Picasa og fotoalbumene.
Legg gjerne igjen kommentarer på bildene om du har noen.

Jeg har spist maur

Helt frivillig var det igrunn ikke, maurene hadde funnet veien til brødet mitt helt uanmeldt og ganske så freidig begynt å forsyne seg av det. Slik maur engang er, spredte ryktet seg om ferkst brød kjapt og flere kom til.
Hadde det nå engang vært sånn at jeg så de var der, hadde jeg kastet brødet. Men etter endt dykk, sulten og på vei hjem vil man ha mat og dermed spiste jeg.
Det var først i bilen på vei hjem, hvor brødet ble delt med Victor, en kollega, at han lurte på om jeg hadde begynt å spise kjøtt igjen. Neeei, det hadde jeg jo ikke? Veeeel, ta en titt på brødet ditt du, sa han. Og der kravlet det rundt en hel masse med bittesmå maur. Han lo, jeg spiste videre. Det gjorde vi forresten begge. Hadde jeg først fått i meg mange maur fra før var det ingen grunn til å stoppe nå. Dessuten var jeg sulten.
Men neste gang, da skal jeg kikke enda litt bedre etter gitt....

Bilvask

eller Carwash som cenoten heter på originalspråket, var plassen vi dykket i dag. Vi utgjør da Pål Andre og meg, en kompis og noenlunde fast dykkepartner. (Bilder er lagt ut.)
Cenoten fikk navnet fordi bilene tidligere ble vasket der. Der er det nemlig god plass for å parkere inntil cenoteåpningen og vannet når helt opp til kanten, hvilket altså utgjorde de fleste bileieres våte drøm en gang for noen år siden.
I løpet av dykket tok vi oss inn til et område som heter Room Of Tears, hvor, dengang det ble oppdaget, fantes en hel drøss med formasjoner. Det er ca. halvannet år siden jeg var der sist og bare på denne tiden er det en del formasjoner som har blitt knekt, dessverre. Navnet i dag passer bedre til ødeleggelsene som har blitt gjort siden man først begynte å dykke der. Heldigvis ser det bedre ut lenger innover, men det blir også trangere, hvilket gjør det litt mer knotete å manøvrere med dobbelsett.
Kameraet utgjorde ingen utfordringer transportmessig, men jeg var jo veldig spent på hvordan resultatet ville bli. Vanligvis bruker jeg manuell blender og lukkertid, i dag ville jeg tenke minst mulig og kjørte kun manuell blender. Blitsen lyste opp bedre enn forventet men så brukte jeg den på halv til hel styrke også. Bildene lastes ned til pc i skrivende stund, er spent på resultatet. Følg med på bildelinken for å se noen av dem :)

Det gjør vondt

å sette tissen fast i smekken på shortsen... Bare til orientering.
Vanligvis tar man også bilder av ulike situasjoner man kommer opp i, men akkurat denne gangen ble det ingen bilder.

En ynkelig sprut

var alt som kom ut av dusjen i dag. Det kom som en gedigen skuffelse på en stakkar som hadde gledet seg til en varm dusj etter jobb. Stakkar, er jo synd på meg, vannet holder jo bare 24 grader og luften på kvelden er vel ikke stort mer heller. Nei, da trenger man den gode varme dusjen å trøste seg med ;)
Jeg bor for tiden på hostel og da er det ikke lov å forvente høy standard. Så da dama bak disken sa jeg skulle la vannet renne litt lenger, gjorde jeg nettopp det.
En nærmere en time med ynkelige plipp og plopp fra dusjen kom det noe som vagt minnet om en slags stråle, eller mer presist en ynkelig sprut. Det tok riktignok rundt fem minutter å gjøre håret vått, men vannet var ihvertfall pisselunkent så dusj, det ble det.

Øregodt på senga: David Gray.

Gnatt.

Nye dager, nye dykk

Betennelsene i oerene ga seg og dermed var det i gang med guiding igjen.
De siste to dagene har jeg bare dykket i grotte, heldigvis ikke noe etterhvert kjedelig cavern :)
Var tilbake paa en plass jeg besoekte sist i april 06, Chan Hol, en flott plass med nesten kritthvite vegger. Tidvis lite formasjoner men naar de foerst er der er det virkelig flott! Dessverre helt umulig aa ta gode bilder av med kameraet jeg har, til det trenger jeg en helsikes mye mer lys. Skal se litt paa muligheten for aa lage panoramabilder, det kan muligens yte grottene noe rettferdighet.
For aa komme til aapningen gikk vi langs stien jeg gikk sist, bare for aa litt for sent oppdage at jeg sto 30 cm unna et vepsebol. Innehaverne av bolet var lite glad for aa ha meg der og det sa de klart fra. Fy du store poggeren som de stikker! Heldigvis fikk jeg ikke mer enn tre stikk men det var jaggu nok :(
Aapningen er uansett skikkelig stilig. Vannet gaar helt opp til bakkenivaa, en liten pytt som akkurat rommer to personer sittende paa kne. For aa komme ned i grotten dytter man hodet inn foerst, bena over vannflaten og drar deg ned under kanten. Det er litt trangt men saa snart man er gjennom aapningen er det masse plass.
Til hoeyre, paa en liten hylle paa ca fire meters dybde, ligger det to leirkrukker, plassert der en eller annen gang foer havnivaaet steg opp til dagens nivaa. Det vil si at det ble gjort en gang i loepet av de siste 10.000 aar. Det ligger deler av et menneskeskjelett ca. 40 min innover ogsaa, det minst like gammelt, sannsynligvis eldre, enn leirkrukkene. Saa skjelettet foerste gangen jeg var der men tok ikke turen innom i dag med kunden, det ligger nemlig et lite stykke vekk fra hovedlinen.

Flott plass, veldig fristende aa dra tilbake med kamera for aa ta bilder av noen av stalagtittene (de som gaar nedover) der, ser ut som om vinden har blaast dem i diverse retninger mens de har vokst gjennom aarhundredene.

Man er virkelig priviligert som grottedykker!

To uker...

...har jeg vaert allerede men gjort fabelaktig lite gitt.
Vel, har latet meg opp og i mente, jobbet fire dager som guide bare. Marco (Bratwurst)og Min (tjingtjong), vennepar som driver hotell og dykkesjappe, ba meg guide for dem, saa det gjorde jeg. To dykk pr. dag med fire caverndykk og fire grottedykk. Artig aa guide folk i grotte ;) Dessverre ville oerene mine minne meg paa at jeg var tilbake i cenoter, det gjorde de ved aa bli betente paa begge sider. Fem dager uten aa ha gjort annet enn aa staa opp sent, lese og subbe ned paa stranden paa tidlig ettermiddag mens betennelsene gir seg.
M&M har vaert knallhyggelige aa latt meg faa bo paa hotellet gratis i flere dager allerede, kjempesnilt! Rommet er riktignok ikke ferdig, men det er naa engang en seng der og varmt vann i dusjen, dermed har jeg alt jeg trenger.

Oohh, var paa handlerunde i Playa del Carmen og Cancun i gaar. Broren til Min skulle komme saa vi tok en heldagstur med handling foer vi hentet ham paa flyplassen.
Jeg kjoepte for aller foerste gang dyre (for meg) solbriller. Endte opp med et par Arnette til rundt 100 US. Saa ble det et par tskjorter, ei skjorte og en shorts. Jaaaah, det var interessant det tenker jeg ;)

Oppdaterte profilen her paa bloggen, satte meg i jobbkategori som "Jobb og fritid". Det stod ingenting om fordelingen mellom jobbing og fritid, dermed passer kategorien utmerket :D

Mexico!

Da var jeg endelig kommet frem!
Fra jeg gikk ut av døra i ex-heimen gikk det omtrent 29 timer før jeg hadde et hotellrom. Null søvn på noen av flyturene (tre i alt) og null søvn natten før avreise. Blir trøtt av sånt...
Har fått sove ei natt hos kompisen Pål etter en tur på byen i går, i dag stikker jeg til Tulum for å treffe Jeff og for å finne meg en plass å bo.

Nå hører jeg Pål romstere i stuen så da regner jeg med vi skal ha frokost :)

Bare sånn helt på tampen er det passende å nevne at det er ca. 28 grader i temperaturforskjell på Nåreg og her akkurat nå :D

Mer kulde => ut å reise!

Jahaja, sommeren i Nåreg ble langt pokkerivold under hva som var lov å forvente :(
Med kulden ramlende ned over oss igjen er det altså på tide å komme seg avgårde til det O Store Utland atter en gang. Rett før midten av november sitter jeg igjen på flyet på vei til Mexico hvor det er varmt og en hel drøss med grotter.
Retur skjer i mai eller juni neste år :)
Mulig jeg kan få være med som manskap på seilbåt tebakers! Er redd for at det kan by på opptil flere episoder hvor hodet må henges over kanten, nei unnskyld, ripa heter det, på båten idet magen min driver å protesterer på bølgene som skvalper oss rundt.
Vel, den tid den sorg.

Nå teller jeg bare timer før jeg er ferdig med jobben og skal ligge hjemme, drive dank og bruke minst mulig kronasjer før det er avreise.

Kaaaaldt!

Hvem i helsike er det som skrudde av varmen!
Det skulle vært en lov mot å ha det så helsikes kaldt i et land :(
Å komme fra 33 grader til 13 er en fjollete brå overgang, ingen som har et drivhus til meg?
Uanskvett så var flyturen fra Mexico til London et slit. Satt ved siden en fet, snorkende og spasmisk fyr. Seriøst. Når han sov rykket det i armer, skulder, hode og ben. En liten periode presterte han å vifte med fingrene på låret mitt. Manglende respons fra min side mht. å flytte meg skyltes kun mangelen på plass, ikke viljen...
Dessverre hjalp det lite at ei nydelig jente satt på andre siden av meg, da hun stjal av benplassen min. Usj. Neste gang vurderer jeg seriøst å kjøpe meg luksusplass, en sånn sak hvor hele setet kan gjøres om til seng. Og hvor drinker, maaange drinker, er gratis :D Målet er ikke å drike meg full altså, men noe i nærheten av bevisstløs. Det skal ikke være den minste ting som skal kunne få vekke meg. Ikke engang om vi styrter ned mot den visse død. Neida, lykkelig uvitende, det er veien å gå!

Det var feil gitt!

Altså, lengden på min utforskning som jeg nevnte i forrige post. Det viste seg at mitt forholdsvis ubrukelig blonde hode ikke hadde brukt riktig versjon (i helsike, nå fikk jeg et deja vu nå!) av dataene mine, og dermed utelatt mange målinger.
Samlet lenge er nå 3084 fot, ca. 935 meter. Det ble altså ikke noe av 1000 metern som jeg håpet på, uansett er jeg fornøyd. Min første utforskning noensinne og mange meter, morro :D
Plassen Pål Andre og jeg har begynt på ser ut til å la vente på seg helt til neste gang jeg er i Mexico igjen. Han jobber fjollete mye og har rett og slett ikke tid til å gjøre noe. Jævli surt for jeg går bare rundt å tripper og venter på å komme i gang igjen!
Vel, som Pål sier, den grotten går ingen plass og det er bare å ta opp tråden igjen når jeg er tilbake sent i høst. Og da har jeg både en sidemount som fungerer samt en bil så det bare må jo bli bra :D

Da var det jaggu slutt!

På jobben altså. Et halvt år er ganske snart omme (usle 11 dager igjen!) og jeg må sette meg på flyet tilbake til Noreg. Vemodig? Tja, någet. Jeg liker meg tross alt godt her nede og har gode venner. Dessuten, hvem har vel egentlig lyst til å reise vekk fra en plass hvor jeg bare jobber tre dager i uken, sover lenge på fridagene og gjør et grottedykk eller bare slapper av på stranda. Jeg vet, det er et hardt liv men noen må gjøre det :D

Ble ferdig med utforskningen min for noen dager siden, nå er alle data levert og jeg venter bare på å få tilbake et kart som viser min line sammen med resten av systemet. Det ble rundt 2800 fot med line, får se om utforskningen Pål Andre og jeg skal fortsette med kaster mer av seg!

Nuh skal jeg ut å få meg en matbit (jaggu på tide halv elleve på kvelden!) og muligens ta meg en øl eler to for å markere dagen, det er jo tross alt 17. mai i dag :)

Endelig artikkel!

Altså, ikke en fra meg da, men fra en nettavis. Ingen ringere enn DinSides Stine var innom jobben for flere uker siden og gjorde et slags intervju med meg. Hun og en reportervenninne var på jobbferie og et av resultatene fra den turen kan altså leses der -> der blir her det.

I teksten virker det någet dramatisk det jeg forteller men det er nå engang meningen at en artikkel skal være underholdene og dermed har reporteren skrevet samtalen slik at det virker nettopp underholdende eller i dette tilfellet, skremmende. Skulle du være interessert i en hel oppramsing om det ene dykket der får du heller ta kontakt med meg :)

Flere bilder

Da har jeg endelig somlet meg til aa legge til flere bilder. Klikk paa bildet av meg saa blir du foert videre til bildesiden. Vinduet aapnes i samme vindu, vil du aapne i nytt maa du hoeyreklikke og velge iht. menyen som dukker opp.

Livet i Tulum igjen

Bilen fungerer laaangt bedre naa enn den gjorde da vi kjoerte den nedover, har bare kranglet noen yderst faa ganger. Men naa er begge stabilisatorene knekt fremme og jeg er helt noedt til aa kjoepe nye. De koster 65US stykket takk... Bensin koster peng ogsaa gitt og kjerra bruker mer enn jeg trodde. Eller saa er det at jeg kjoerer mer enn jeg trodde.
I dag har jeg ihvertfall brukt sykkel til stranda. Det jeg ikke brukte var nok solkrem. Neida, ikke laert enda at sola brenner seg inn i et halvblekt skinn selv om vinden gjoer at det foeles passelig lunkent. Saa naa sitter jeg altsaa her som en kokt hummer immitasjon og ser fint lite frem til aa ta paa vaatdrakten i morgen...

Kanskje ikke saa rart at remedier for aa temme en solbrent hud er aa finne like hyppig i butikkhyllene her som solkrem med hoey faktor...

Hjemme igjen!

Da er vi endelig tilbake i Tulum igjen. Det ble omtrent 2000 miles (saa var det det med aa oversette til km da, faar bli noget senere...) med en bil som fusket saa godt som hele veien ned.
Heldigvis ble vi ikke stoppet av politiet og avkrevd bot for tant og fjolleri, de er nemlig flinke til det serru. For dem betyr en gringo en med penger og de pengene er de glade i. Jauda, dette landet er korrupt.
Har kjoert til og fra jobb siden vi kom tilbake, bilen har ikke fusket overhodet siden vi lastet ut alt vi hadde med oss. Det er jo flott det men like fullt maa det sjekkes ut. Temmelig heftig passering av noen fartsdumpler underveis resulterte i en knekt dings under bilen, en del vi skiftet foer turen. Paa fredag skal jeg ut aa lete etter en ny del, burde gaa greit aa faa tak i enten her i byen eller i Playa del Carmen.

Digg er det aa ha egen bil ihvertfall! Kunne staa opp enda senere for aa kjoere meg selv til jobb samt muligheten til aa komme meg avgaarde til andre cenoter. Litt kjipt at det tok fire maaneder foer jeg skaffet meg bil men naa har jeg ihvertfall en naar jeg kommer tilbake i hoest :D

Grensen er naadd! Som involverer knot og krasj...

Grensen til Mexico altsaa. Jeff og jeg har jobbet oss frem til Weslaco (jeg finner ikke paa det navnet...) hvor vi har slengt oss inn paa et Best Western. Hotellrommet er bra, tv med mange kanaler, gode senger, kjoeleskap, mikro microovn og kaffetrakter. Selv har jeg bare bruk for seng og tv men Jeff liker sine oell og kaffe. Bassenget har jeg ihvertfall tenkt aa proeve aa slenge meg i.
Dagen i dag har vaert interessant kan man si. Ca. seks timers kjoering fra Austin, fant fram til og fikk sjekket inn paa hotellet. Saa proevde vi aa sjekke inn bilen over grensen og da begynte "morroa" med Mexico sitt byraakratiske system som enhver laerer ville gitt LG :( Dette er hva vi endte opp med aa gjoere;
Inn til sjekk, snakke med fyr som sier "alt i orden, innsjekking av bil og dere gjoeres rett rundt hjoernet". Damen bak hjoernet var ikke enig. Hun peker ut av vinduet og sier at vi maa kjoere noen kvartaler til en annen grensestasjon for aa sjekke inn. Ut i bilen, krysse grensen uten noen papirer overhodet, et passelig samtykkende fra grensevaktene om at "bortover der" er den andre stasjonen. Over grensen eksploderer det i antall mennesker, butikker og saakalte innkastere som vil ha oss til aa parkere foran alle slags sjapper. Vi leter videre etter grenseposten men ender opp med aa kjoere i rundt 45 min ned og til venstre. Skilting eksisterer omtrent overhodet ikke, ei heller mennesker. Jeff paastaar at favorittsporten i denne delen av Mexico er baseball men jeg har ikke engang sett nok mennesker til aa fylle opp ett lag...
Omsider finner vi neste grensepost. Vel inne faar vi elegant 180 dager begge to og saa er det aa begynne paa pairene for bilen. Foerst vil de ikke godta kjoepskontrakten for bilen. Saa skal vi betale 300 dollar (!) i avgift for aa ta den inn men de godtar bare dollar. Det har ikke vi, de er behoerig brukt opp i Usa. Pesos har vi men de nekter altsaa aa godta. Bankluken ved siden av veksler ikke. Ut til neste bygning hvor banken er. Han veksler ihvertfall ikke. Ut aa gaa i noen minutter til en annen avsidesliggende bygning som veksler, selvsagt til blodkurs.
Vandre tilbake til luken og betale, saa til annen luke for aa bli godkjent for ettellerannet der ogsaa.
Til slutt er vi klare og kan kjoere tilbake til Usa, vi har jo tross alt hotellrom der. Med bilen fullstappet av saker og ting blir vi vinket elegant til siden for en sjekk av bil, passasjerer og baggasje. Vaktene tar seg god tid til aa sjekke papirer, bestemmer seg for aa ikke ta ut alle sakene vaare og lar heller narkohunden gjoere jobben. Vi slippes videre til aa knote oss tilbake til hotellet.

Jeff har hele tiden en stygg tendens til aa bli liggende i venstrefilen og folk kjoerer forbi oss i hoeyre felt. Ved en anledning kjoerer tre biler forbi, jog ikke mange minuttene etter ser jeg to av dem igjen, krasjet paa venstre side av veien! Foereren av den bakerste bilen er i ferd med aa kravle seg ut av bilen, vi er de foerste paa stedet etter krasjet!
Etter hva vi klarer aa lese ut av situasjonen har den bakerste krasjet inn i bilen foran som igjen har banket inn i bilen foran den igjen. Mens Jeff plasserer bilen slik at den ikke hindrer trafikken loeper jeg frem til foereren av den bakerste. Han bloer litt fra venstre haand men virker ellers fin, prater og sier han har det forholdsvis greit, han har mobilen til oeret. Jeg loeper bort til de to andre foererne, de er uten skader og sier de er helt i orden, null smerten noen plasser, de ogsaa med hver sin mobil til oeret. Til min store og ubehagelige overraskelse viser det seg at alle tre har ringt sine ektefeller, ingen har ringt 911, de tror alle at en av de andre har gjort det! Jeg faar foeren av den forresten bilen til aa ringe og klarer, enda det var utrolig fristende, aa ikke kalle ham en dust for ikke aa ha ringt!

Tilbake til foerstemann og videre sjekk av ham. Det er tydelig at han ikke har brukt bilbelte, han klager paa hode- og nakkesmerter og frontruten viser hvor hodet traff... Heldigvis hadde bilen airbag, jeg toer aa paastaa at den har reddet ham fra videre alvorlig skade!
Hodet har ikke kutt men en kul som allerede har begynt aa jobbe seg frem mellom haaroettene. Det virker ogsaa som han har et brudd i venstrearmen og en forslaatt hoeyrekne. Jeg blir overrasket over aa finne brillene hans liggende like hele paa gulvet i bilen. Det er nemlig en av mine skrekktanken, aa miste synet pga. knust brilleglass.
Vi blir inntil paa plassen inntil politiet har kommet og ambulanse er tilkalt. Den hardest skadde foereren, som er gift, bare 24 aar gammel, klager paa tiltagende smerte i hodet. I det vi drar har ambulansen enda ikke kommet men jeg kan ikke gjoere annet enn aa krysse fingrene for at han klarer seg uten men. Politiet har bedt oss dra saa vi gjoer som vi blir bedt om.

Paa veien tilbake klarer vi selvsagt aa bomme paa avkjoeringen til hotellet, vi er opptatt med aa skravle om opplaering og tidligere opplevelser.

Jau, i dag har det absolutt vaerdt en innholdsrik dag :)

Halter videre paa veien til Mexico

Nevnte i nest siste post at det kunne hende ting underveis til Mexico. Saaklart har det skjedd noe, for godt til aa vaere sant at vi skulle klare oss uten hendelser.
Det viser seg at kjerra har et problem som flere andre Jeep eiere har erfart (har jeg lest meg til paa nettet), nemlig at den stopper under kjoering, temmelig vilkaarlig men spesielt naar vi passerer humpler. Og naar vi har hatt den i fri i lyskryss, setter den i gir og skal starte igjen. Og naar vi kjoerer for sakte. Ingen har en klar loesning paa problemet, ikke som jeg har sett, derfor fortsetter vi og bare biter i oss at den oppfoerer seg som den gjoer.

*piiip*

I tillegg punkterte vi i gaar kveld. Selvsagt var det ingen som hadde riktig type dekk aa selge oss saa det ble en ufrivillig overnatting paa hotell (55 dollar!) og kjoep av nytt dekk dagen etter (60 dollar).

Akkurat naa er vi i Austin, Texas hos en barndomsvenninne av Jeff. Her skal vi sove foer vi stikker til grensen i morgen faar aa klargjoere papirene. Det blir enda en natt der foer vi krysser grensen inn til Mexico tidlig om morgenen dagen etter. Poenget med ventingen er aa bli vinket over grensen uten aa bli sjekket, mens vakten er troett og ikke bryr seg noe saerlig. Det er bare aa krysse fingrene for at det gaar som planlagt!

Foroevrig er bilen fullstendig stappfull na, da vi hentet enda flere ting her i Austin. Bestilte meg flere boeker i helgen men de har dessverre ikke kommet hit saa jeg maa finne en maate aa faa dem ned til Tulum paa. Vanlig postgang er fullstendig upaalitelig, alt som virker som det har noe verdi blir stjaalet saa det blir vel enda flere utgifter for aa fraktes med DHL eller UPS :(

Nei, naa er det mat som gjelder. Og en oel. Go kveld.

Golden Corral, ville aldri fungert i Gnore?

For de av dere som ikke har vaert i Usa i loepet av de siste, tjaaa, 20 aar (kjeden startet opp i Fayetteville i -73 og har bredt seg ut over det ganske land siden) vil Golden Corral ikke si dere noe som helst. Dette er altsaa en spiseplass hvor man betaler en sum ved inngangen og deretter kan spise saa mye man vil, med ubegrenset paafyll av drikke, dessert inkludert!
Som vegetarianer var jeg noget skeptisk til tanken paa aa maatte ta til takke med en dvask salat (saa langt er jeg meget skuffet over matutvalget her) men dengang ei! Her kunne jeg velge i et heftig utvalg av salat, kokte groennsaker, pasta osv. Det var absolutt nok til aa gjoere meg stappmett! Kan faktisk ikke huske aa ha spist meg saa mett paa ganske saa lenge. For kjoetteterne fantest det diverse utvalg av biff, kylling og fisk.
Og bare fordi det var der valgte jeg meg smaa smakebiter av stort sett all desserten som det var aa velge i; eple-, bjoernebaer- og sjokoladekake, pai og et par andre ting jeg ikke vet hva er. Og enda var det mer igjen aa smake paa.

Prisen? Ca. 11 dollar pr. pers! Og det inkluderer betjening som henter tallerkenene etterhvert som du griser dem til, bringer deg nye samt de fyller paa drikken din. Og fyller paa med nystekt broed.
Her jeg naa sitter foran pc'n, flere runder med biljard og ca. tre timer etter maaltidet er jeg fortsatt god og mett. Det blir nok en tur dit foer vi igjen krysser grensen til Mexico ja :D

Endelig bil samt flere utgifter og dingser...

Jau, da var endelig bil kjoept!
Sitter just nu i Usa hos tanta til Jeff og venter paa at bilen skal bli omregistrert. Tar flere dager og koster nesten like mye som i Gnore :(
Det ble tilslutt en Jeep Grand Cherokee Laredo, -96 modell med over 215000 miles paa seg. 3000 dollar kostet herrrligheten. Motoren virker bra, fremdeles godt driv i den, hele bilen ser ut til aa ha blitt tatt veldig godt vare paa.
Men saa skal vi ogsaa tilbakelegge rndt 2000 miles foer viner tilbake i Mexico, det KAN jo hende ting skjer underveis...
Saa var det utgifter da. Saa langt har vi kjoept deler til bilen for ca. 100$, omregistrering ser ut til aa havne paa rund 180$. Og bensinen da. Literforbruk pr. 10 km ligger paa ca. 1,3. Ikke spesielt bra altsaa. Og til min overraskelse er prisene paa bensin her forholdsvis hoeye, 2.35$ pr gallon. Just nuh gidder jeg ikke finne ut av hva det blir pr. liter, faar heller bli en annen gang.
Bilder av kjerra kommer senere.

Og dings ja! Stakk innom en pantesjappe og kjoepte meg en gps. Omtrent tre aar gammel men av utseendet aa doemme veldig lite brukt. Er jeg heldig finner jeg et godt digitalkamera ogsaa :)

Forteller mer en annen gang!

Død over jævlene!

Myggen altså. Forbanna idiotisk oppfinnelse av et dyr. I går natt var de på meg, enda jeg nå har montert et stort telt av en myggnetting rundt senga. Ettersom jeg alt i utgangspunktet kjempet mot en overlegen fiende (jeg er overbevist om at de har infrarødt syn) var det bare å legge seg ned å bli tappet for blod. Svaret på hvordan de kom seg inn og hevnen over kannibalene kom neste morgen. Et større antall bitt på føttene samt en svak bris mellom tærne røpet at føttene lå på utsiden av nettet. Og hevnen da. De grådige blodsugerne hadde fyllt seg til bristepunktet og hadde ikke klart å finne veien ut igjen av nettingen. Hevn! Jeg skal la dem ligge på lakenet og nettingen litt, sette skrekken i andre mygg som vurderer å prøve det samme.

Dauing, tett i nese og jobbing

Valpen til Jeff ble truffet av en bil for noen dager siden. Homer sluknet ganske kontakt, han ble truffet i hodet. Det suger stort, skjoenne lille valpen som jeg har sett vokse opp og passet paa :(
Vi begravde Homer rett etterpaa. Det var ikke veldig lett, for bakken her er mer preget av kalkstein enn jordsmonn. Men med spett og spade fikk vi til noe som lignet en grav ihvertfall.

En av gutta paa jobb maatte reise vekk og dermed ble det mer jobbing paa meg. Pga. en kuldefront vi hadde her tre-fire dager klarte jeg aa bli forkjoelet. Da er det lite morro aa maatte jobbe! Men det har ihvertfall gikk meg mer tips ihvertfall. To dager siden hadde vi fem bakfulle aksjemeglere som hadde gjort en god handel (visstnok). De kom bakfulle og slitne, en hadde blaatt oeye men visste ikke hvordan han hadde faatt det... To av gruppen paa fem fikk klaus og ville ut og de gjorde bare ett dykk. Allikevel fikk baade Matt og jeg 100US dollar i tips :D

I dag har jeg fridag, maa ringe bestemor og banken (hadde jo glemt pinkoden, maa skaffe ny) og saa er det ned paa stranda. Er jo varmt her :D

Rumpa mi

Ble fortalt at noen tenkte på rumpa mi. Det ble ikke røpet hvorfor baken min valgte å gjøre sin inntreden i tankegangen til vedkommende, men jeg velger å forestille meg hyggelige tanker som årsaken ihvertfall. Især ettersom vedkommende kun har beskuet bakdelen min iført en stk. olabukse type "for-slapp-i-rævva-til-å-kunne-bedømme" og en ala "se-her-ja-dette-var-langt-bedre" type bukse.
Musikkmaskinen (les: pc'n) valgte å spille Kent med sangen Visslaren nå. Det var jaggu lenge siden jeg hadde hørt den låta, takk å takk maskinen! Det står i kraftig kontrast til iPod'n min, hvis skjerm sluttet å fungere en gang i begynnelsen av mai 2005 (ca. to uker etter innkjøp) og Random-avspilling aldri har fungert skikkelig. Navigeringen på iPoden foregår via sonar. Jeg må telle antall klikk jeg hører for å vite hvor jeg er i menyen. Lærte to av dem før skjermen sluknet. De har kommet til nytte.
Jeg drikker forøvrig romstemperert øl, Leon (løve altså, for dere språkudyktige). Det kunne jo kanskje vært en slags ålreit opplevelse det, hadde det ikke vært for at temperaturen på rommet mitt er omtrent 32 grader. Men etter å ha slitt meg gjennom altfor lette Sudokos utgitt av Allers (øy, når jeg løser Vanskelig gradering på 15 min. er de ikke spesielt vanskelige...), lest ferdig boken "In the eye of the storm, Commanding the Desert Rats in the Gulf war" smaker det greit med noe annet enn vann. Når ikke hjernecellene får åndelig føde får de heller bli døyvet på annet vis. Det gir meg også en anledning til ikke å fortsette å lage websiden som jeg har satt meg fore å lage. Med andre ord, sløvheten min lever fortsatt, ikke tegn til noen som helst form for forbedring. Tror sannelig jeg skal ta en rask dusj (og den blir rask, har bare kaldtvann her!) og bare se på en film.
Og mye tidligere i dag sa Trond at jeg har kun fått to brev på tre måneder i postkassen min. Selv synes jeg at langt flere skulle ha skrevet meg. Høyst snerkmodig det der. Men så lenge det ikke er innkreving av penger skal jeg egentlig bare være fornøyd.

Flytting & internett

Da har jeg endelig flyttet!!

Jeff har holdt ut med meg i omtrent syv uker (!) og er fornøyd med å få stuen sin tilbake. Altså, jeg har sovet i hengekøye i stuen hans, ellers er jeg skyldig i å ha okkupert så lite som mulig av hjemmet hans. Skjønt, han har ikke så mye å klage på, det er tross alt jeg som har tatt meg av valpen hans om morgenen når den har klynket og vil ut, Jeff har selvfølgelig ikke våknet. Valpen (Homer heter den, ikke så lur og liker øl...) har frekt og freidig plasser labber og tunge i ansiktet mitt og vips så sover ikke jeg mer... Halv faansmeg syv på morgenen!! Jeff derimot har sovet tungt og godt inne hos seg selv, fullstendig uvitende om valpen som blir sluppet ut slik at den ikke pisser inne. Vel, noe må man vel ofre når man ikke betaler husleie...
Disse tre første månedene av oppholdet her har jeg altså prestert å snylte på kjentfolk, uten å betale et rødt øre i husleie. Og nuh, som jeg endelig sitter i sofaen (seng nr 2 opphøyet til status som Sofa) hos meg selv, har jeg altså råd til någet extra. Ikke for det, Jeff skal få penger av meg for snyltingen, men uansett har jeg altså spart penger inntil nå. Mmmm, slik en herrrrlig tanke :D
Sanneligen har vi ikke internett her ute også da gitt!
"Her" er altså på utsiden av byen og langt fra en plass hvor man kan forvente den slags luksus. Luksus her er å ikke ha mygg inne, skjønneru?!
Vel, som nyinflyttet måtte jeg altså sope gulvet og vinduskarmene, vaske badet, kjøpe myggnetting, vanndunke og sengetøy. Sopingen gikk greit, ble mye nysing (har tydeligvis lav toleranse for støv), vaskingen av badet var fort unnagjort ettersom jeg vasket kroppen samtidig. Bare kaldt vann gjør noe med effektiviteten... Var først langs hovedgaten å lette etter myggnettings som dekker sengen, den rimeligste var 250 pesos. En leteaksjon i bakgatene gjorde at jeg slapp unna med 150 pesos for en myggnetting som var langt større en den jeg så på først :)

Vel, da sitter jeg da å leter etter biler å kjøpe, vakkert akkompagnert av grasshopper som spiller, svak musikk fra et av byens flere utesteder, stanken fra en myggspiral og naboens intense hosting og nysing.

Hurra og god natt :D

Padre Kino & generelt pisspreik (gpp)

Heter den hvitvinen jeg drikker nå. God er den ikke, men hva kan man forvente av en vin som koster 40 pesos for en liter? Ikke så mye egentlig, men den gjør iallefall nytten; jeg er ikke lenger edru. Og enda har jeg en halv flaske til å konsumere :D

Bil trenger jeg fortsatt dog. Har vel egentlig bestemt meg for at jeg kommer til å stikke til Usa for å kjøpe en bil for så å kjøre den ned hit. Flybillett, overnattinger samt mat vil koste meg anslagsvis 1000 dollar og bilen opp mot 3000 dollar. Uansett så sparer jeg faktisk penger på å gjøre det på den måten. Av en eller annen grunn er biler dyrt her i denne delen av landet, såpass dyrt at det lønner seg å ta en tur til Usa.
I utgangspunktet skal jeg ha råd til dette, mister tre dager på jobb samt fire potensielle dager med grottedykking (vi beregner turen til å ta syv dager, Jeff blir med for å hente noe greier i gamle hjembyen hans), men jeg har ikke fått sjekket kontoen min siden før jeg dro ned, Skandiabanken har endret rutinene. Hurra for bedre sikkerhet men det gjør det unødvendig vanskelig for meg å logge inn i banken :(

Vel, det drypper inn et grottedykk i ny og ne altså og godt er det. Veldig fristende å prøve å runde 100 dykk før jeg drar tilbake men det tror jeg skal godt gjøres, har for liten tid igjen, har bare 64 dykk til nå og skal tilbake om tre måneder og seks dager. Uansett er jeg fornøyd; ikke sliter jeg med snø, slaps, kulde og sytende elever, bare enkel guiding i cenoter og minst ett grottedykk i uka. Jauda, har det greit jeg :-D

Det går fremover

To nye grottedykk unnagjort, helt uten uplanlagte hendelser.
Gikk for første gang siden mai i fjor oppover lina mi, greit å være tilbake å myse på gamle trakter :)
Krever kanskje en forklaring det der. Når jeg referer til "lina mi" så tenker jeg altså på utforskningen i Dos Ojos som jeg begynte på i mai i fjor. Fikk lagt omtrent 3ooo fot line, altså rett under 1 km. Seriøst trangt noen plasser men utrolig spennende! Har dessverre ingen bilder fra området men håper å kunne låne kamera en gang så jeg får tatt noen, artig å vise frem!

Bare en endring eller to til på sidemounten så er den ferdig, da er jeg klar til å fortsette på denne omtalte lina mi. Og fortsette på Pitayo også selvklart :)
Vet du ikke hva Pitayo er? Vel, da må du lese en av de tidligere postene :)

Tjoho!

Stooor tabbe!!

Jauda, klarte å bomme stygt på dette dykket gitt :(
Skulle teste en endring jeg hadde gjort på sidemounten og gikk inn i en grotte jeg vet er trang. Skulle nemlig teste hvordan det er å ta seg gjennom restriksjoner og etter en kjapp test kort avstand fra åpningen bar det i vei innover.
Dessverre er ikke rutinene helt på plass når det gjelder sjekk av utstyret med sidemount, så når hovedlykten sluttet å fungere etter ca en time fant jeg plutselig ut at jeg ikke hadde tatt med noen av reservelyktene... Det var noen, tja, spennende 20 minutter med svømming ut gitt! At det gikk kaldt nedover ryggen på meg skyldtes ikke bare tempen på vannet... Nuvel.

Jeg hadde i det minste gjort noe riktig da: jeg lå rett over lina så den fant jeg umiddelbart. Hadde gjort meg noen mentale notater på vei inn om ting jeg passerte som på vei ut fortalte meg hvor jeg var og omtrent hvor langt det var igjen ut. Jumpet og de to T'ene jeg hadde gjort inn var korrekt merket, bare å følge pilene ut.
Dessverre hadde jeg kikket rundt meg og nytt synet av fantastiske formasjoner mer enn fulgt med på avstanden så tvilen om jeg faktisk var på rett line, og dermed på vei MOT luft og ikke FRA, snek seg inn. Avstand som tilbakelegges i lyset fra en lykt er ikke den samme når man svømmer i absolutt, komplett overdøvende mørke... Det jeg visste med sikkerhet var at jeg hadde omtrent en time igjen med luft, nok av tid til å lete etter korrekt line skulle jeg ta feil en plass. Men også en time igjen til å dø i stummende mørke på, forvirret, alene og garantert drittredd helt mot slutten...
Men det gikk bra, treningen fra grottekurset og erfaring gjorde sitt til at jeg kom ut like hel. Jeg kunne gå ut selv, null skader, null panikk, null feilnavigeringer, en erfaring rikere.

Så hva må jeg endre? Jo, sjekken av ustyret må på plass, slik den er når jeg dykker med bakplate, der ligger alle rutinene og sjekkene i fingrene. Det må trenes inn like godt for sidemount.
På hjelmen jeg bruker (vi bruker hjelm for to grunner: holder for hovedlykt når hendene er opptatt samt som beskyttelse for hodet når vi går gjennom restriksjoner) skal jeg lage en holder for backuplykt. Da får jeg altså tre backuplykter på dykkene og siden en av dem er festet til hodet kan jeg bare ikke klare å glemme den :D

Jaha, da er det avgårde på enda et grottedykk, er jo ikke noe sol her akkurat nå så da er det bare å dykke i vei :)

Fjollete treg med oppdatering!

Det ble fint lite av den tidligere annonserte oppdateringen dager gitt... Lenge leve sloevheten!

Her er det blitt kaldt om natta gitt, nede i rundt 15 grader bare, fryser jeg!

Har enda bare faatt paa to grottedykk paa disse to maanedene jeg har vaert her men det skal snart loesne. Vil ha paa minst 43 dykk foer jeg stikker tilbake saa jeg maa henge i noe alvorlig skal jeg klare det paa fire maaneder med tre dagers arbeidsuke...

I morgen skal jeg endelig faa testet sidemounten min for foerste gang, se hva som fungerer og hva jeg maa rette paa. En herrrlig liten sak, satt sammen av en donert vinge, en donert og delvis dissekert Zeagle stoffbak"plate", diverse strips og en sykkelslange. Er saa fiiin atte, skal legge inn bilde litt senere.

Ser ut til at det blir en tur til Valladolid paa loerdag for aa sjekke ut en enda en cenote. Samma fyren som eier den cenoten Paal og jeg driver aa utforsker utenfor Playa. Fyren er veldig ivrig paa aa faa oss oppover dit, prater om at han vil aapne den for snorkling og/eller dykking. Skal bli veldig spennende aa se hva cenoten har aa by paa!
Vi tror den vil vaere forholdsvis dyp, noe som er typisk for cenotene i den delen av innlandet, men for denne foerste turen tar vi bare med luft som pustegass. Det er godt mulig vi maa bruke trimix pga. dybden paa senere dykk men det er noe vi maa ta stilling til etter foerste dykk er gjennomfoert. Spennende er det ihvertfall, gleder meg!

I all verden!

Saa innmari daarlig jeg har vaert til aa oppdatere bloggen i det siste da!
Ikke gjort det noe saerlig sterkere med oppdateringen av loggboeker heller...

Nei, skal sove, finne litt inspirasjon og komme sterkere tilbake en av de neste dagene. I morgen for eksempel, da har jeg nemlig fri. Jau.