Første dykk i cenoten vår!

I dag gjorde endelig Pål Andre og jeg vårt første dykk i cenoten vår. Noe navn har vi enda ikke fått eller gitt plassen, men arbeidsnavnet er Pitayo, så vet dere det.

Det ble 556 fot line vi fikk lagt på dette dykket. Stoppet der pga. 1) jeg hadde ikke sidemount og det ble for trangt med backmount og 2) vi gikk tom for line.
Vi håper at det vil være mulig å fortsette bak formasjonen som danner restriksjonen og at grotta fortsetter ufortrødent videre.
Dykket i dag ble gjort på ene siden av cenoten, den såkalte upstream siden. Neste dykk vil vi forsøke å se hva som finnes på downstream-siden. Ettersom cenoten ligger omtrent fire kilometer fra havet håper vi da at det fortsetter en bit mot havet.
Imidlertid er det to andre cenoter i nærheten som ihvertfall tilsynelatende er knyttet til "vår" cenote, vi skal helt klart tilbake å sjekke ut disse for å se om vi finner en kobling.

Og det jævla venstreøret er selvfølgelig blitt betent igjen :( Da er det tilbake til Soldrin Otico i noen dager, akkurat som de 13 gangene tidligere... Jeg er helt klart ikke kompatibel med cenotevannet.

Skole, benk og meg. Det blir benkesliter av sånt.

Jadda, jeg skal plassere den pinlige tynne rævva mi på skolebenken igjen gitt.
Denne gangen skal jeg forsøke å bli klokere på det spanske språk. Altså den varianten som snakkes her i latin-amerika, ikke den lespende greia de holder på med borti Spania.
Jeg gruer og gleder meg litt, ikke er korttidshukommelsen min særlig velutstyrt (noe som borger for en svært tålmodig lærer...) men samtidig så håper jeg på å kunne snakke bedre og mer med de innfødte.
Tror jeg kan trenge å bli ønsket lykke til...

Chingón!

Pyttegrisen, The Pit var bare jævli stilig!!

Dette er enda en av de gangene jeg savnet et kamera, fy for kule bilder det ville blitt!
Veldig lenge etter jeg har blitt et gammelt lik vil det helt sikkert bli mulig å plugge noe inn i hodet slik at andre kan ta del i de bildene man har lagret i skallen. Det kunne jeg trengt nå...

I korte trekk, en bedre beskrivelse vil komme etterhvert jeg får ånden over meg:
Knotete åpning, langt fra bakken ned til vannet.
Mørkt i vannet, veldig lite sollys som når ned.
Kan ikke se bunnen...
Går ned til ca. 35 meter hvor en komposthaug ligger. Et tynt sulfurlag pga. råtnende materialer danner ett hvitt teppe over bunnen.
En line som fortsetter på skrå nedover på venstre side. Og nedover. Og nedover.... Bunnen så langt er på ca. 130 meter!
Det er mer å utforske enda dypere... Bare et par år til så kan jeg også gå så dypt :)

Whisky og eple

Har dem samlet i ei flaske. Prosenten i flaska har blitt 16, jeg har fått i meg noen prosenter av dem. Blir promille av slikt.
G'natt.

Latskap i praksis

Jau, da har jeg altså vært her i 12 dager og alt jeg har klart å gjøre hittil er
- ett grottedykk
- ett sjødykk
- bøye er rackert så jeg må kjøpe ny
- klippet håret

Sånn stort sett ihvertfall. Har jo også jogget rundt såvidt det er i jungel etter cenoter og inni to av dem da, så det burde kanskje ha vært på lista det også. Nuvel, får bli en annen liste en annen gang det.

Fiffig sak det der med klippingen forresten, frisørinnen kommer til huset, tar seg tid til klipp og skravling, har med alt selv, soper tilågmed gulvet for hår og jeg betaler bare 130 pesos (75 kroner). Helt knall. Det så ihvertfall fint ut når hun var ferdig med å stelle håret. Så ikke like vellykket ut når jeg forsøkte selv. Men sånn har det nå engang alltid vært. Dritt inn dritt ut.

Pengær => bosted & bil

Da har jeg sannelig fått inn lønna på kontoen så nå blir det å lete etter bil og en plass å bo, hujja :)

Mobil & Skype

Nå har mobilen ligget i seg med det norske nummeret i ihvertfall en time. Ikke en eneste sms eller beskjed om telefonsvar har kommet inn. Jævlar så interessant det må være å ringe meg...

Skype! Det er greia si det, grisebillig å ringe til utlandet med. Bruk den du også, link finner du på høyre side.

Cozumel

Da har jeg endelig fått mitt første dykk på Cozumel.
Var ute med Ove som jeg ble kjent med tidligere i høst. Vi tok en fattigvariant av dykketur, altså gå fra senteret med utstyret på en bit bortover gata, dykke, streve som py i motstrøm en bit tilbake og så opp.
Det var et helt greit dykk, ikke noe spes å se på egentlig. Noen fisk var det jo og någet korallgreier og en hel masse med sand. Men det å dykke der uten båt var mindre festlig. Masse og tung svømming tilbake i motstrøm var direkte slitsomt. Ca. 20 minutter med svømming telte jeg faktisk! Når jeg kom opp i overflaten hadde jeg ca. 10 bar igjen.... Jepp, siste gang jeg dykker uten båt der.

Tequila #1

*sitte* *knirk* *fiiiiis gjennom pinnestol* *vilt syke lyder fra baken* Hæhæhæ!

Tequila gjør noe med humoren min....

Har valgt å nummerere allerede nå innslag som har med tequila å gjøre, av den enkle grunn at jeg tar det for gitt at det vil oppstå flere incidenter etterhvert som månedene trasker forbi.

Sjekking av cenotene

Dagen startet fjollete tidlig i forhold til dagene før i det som har vært en skikkelig sløv uke. Men så er jeg også på ferie da og har lov åg rett til å legge meg sent og å stå opp sent. Tenkforatt.
0634 ble jeg vekt av Pål, nå skulle vi ha frokost, bensin og kaffe før vi skulle duppes. Frokost ble raskt unnagjort, genser ble tatt på (er jo kaldt om morran jo, ikke mer enn 18-19!) så bar det i vei for bensing. Så kaffe. Pål hadde kaffe, kjerra nøt bensin. Jeg kjøpte meg en sånn passelig spisbar Kelloggs snackbar eller noe i den duren. Herligheten ble uansett lagret i kategorien "skal ikke spises igjen"...
Tut å kjør videre til Cesar og eiendommen hans. Han begynte dagen 07 så vår plan var å være på plass straks over slik at vi kunne få mest mulig tid til å sjekke ut cenotene. Vi var på plass vi men Cesar var "ute å kjørte en tur" ble vi fortalt. Det skulle gå omtrent en time før han var tilbake. Jess, jeg var innmari fornøyd med å ha stått opp så tidlig bare for å stå å vente...
En liten bit av ventetiden ble avlivet med å sjekke ut et potensielt område for en cenote som lå langsmed veien. Trasking i jungel og en overraskende knekk av en av utseende ellers solid råtten trestump, med dertilhørende akselerasjon mot moder jord og au i lillefinger, avslørte en åpning i bakken. Inn krabber vi men dessverre avslører lyset fra lighteren til Pål at det er tørt der, ikke en dråpe vann faktisk. Jaja, det er da en cenote sjekket ut og avkrysset ihvertfall.

Etter hvert blir vi sendt til Cesar som nå har kommet tilbake. Han er igjen veldig hyggelig og sier han kjører oss til de forskjellige cenotene. På vei ut går praten sånn passe livlig mellom Pål og Cesar. Selv har jeg mer enn nok med å si Sí på tilfeldige utvalgte tidspunkter slik at det skal virke som om jeg er helt med på hva de sier. Det aller mest frustrerende er dog at jeg jo faktisk forstår mye av hva som blir sagt men er ikke i stand til å formulere setninger selv, til det kan jeg for lite spansk.
Uansett, første cenote byr på vann men bare rundt 15 cm dypt. Pål kryper rundt på magen å sjekker men det er ikke håp om å kunne gjøre dykk derfra.
Neste cenote ligger midt inne i et stort kratt med diverse stikkebusker vi ikke skal komme bort i. Siden Pål fremdeles har short og tskjorte på durer jeg inn beskyttet av olabukse. Cenoten viser seg å være vannkilden deres. En sammenfalt mini-palapa beskytter fremeles pumpen og gir ly for regnet så jeg får skiftet. Nedgangen til cenoten er bratt men kort. Vannrøret gir grei støtte på vei ned men det viser seg at selve vannspeilet er langt mindre. Cesar har i tillegg til å plassere røret også latt oppføre en liten plattform som stjeler enda mer av plassen ned. Enda godt Pål og jeg ikke er altfor tykke.... Bevæpnet med maske og lykt senker jeg med ned for å ta en bedre titt. Titten avslører at nedgangen er skarp og smal, noen få stalagtitter helt i starten samt tre meter lenger ned, hvor taket ser ut til å flate ut. Sedimentene på bunnen blir lett sparket opp så jeg forsøker å holde føttene så rolig som mulig. Noen dype pust senere har jeg senket meg under overflaten for en bedre oversikt. Pål og Cesar har ikke kommet enda, sikten blir progressivt værre og åpningen er smal så jeg går ikke dypt. Å miste sikten til overflaten når man ikke har luft på flaske er en dårlig ide så jeg tar tre korte turer for å myse. Det ser absolutt ut til at det fortsetter og fristen til å fortsette ned og inn er stor men fornuften seirer. Først når jeg har kommet meg helt ut og opp igjen kommer Pål og Cesar. De har laget sti. Med bulldoser. Så mye for å kjempe seg gjennom busker og kratt altså.
Pål tar seg også en tur ned å myser men går litt lenger da jeg sitter oppe med lys og armer til å dra han opp igjen. Siste gangen Pål er på vei opp er det ikke lenger noe sikt. Han ser ikke engang 10W HID lykten min enda han bare er to-tre meter unna og tar feil vei opp. Først en gang, så en gang til. På tredje forsøket kommer han seg opp. Det ble det siste forsøket den dagen der. Skal vi klare å gjøre noe mer må vi tilbake med flasker.
Tredje cenoten viser seg å være langt mer spennende. Cesar har aldri vært der selv engang fordi det er knotete å komme seg ned. Til vårt hell har et tre falt ned og gir mulighet for å klatre ned. Vel nede viser det seg at cenoten er stor, anslagsvis 20 meter i diameter. Vi begynner i hver vår ende å lete etter potensielle nedganger. Det blir umiddelbart klart at vi må dele cenoten med flaggermus. Mange og store. De driter der de henger og dritten havner på bakken. Der tråkker vi nå barbent rundt. Du vet de skvosj-lydene som man hører på film? Vi trengte ingen lydeffekter... Etter mange dupp under overlaten og leting frem og tilbake viser det seg at det beste potensialet er på "min" side av cenoten. Pål kommer over, sjekker, kommer opp med et glis og high-five. Vi har noe dykkbart!
Vel oppe igjen blir det mer skravling med Cesar. Nå viser det seg at familien har eiendom i Valladolid også med en stooor cenote der han sier vi kan ta en kikk på! Dette blir jo bare bedre og bedre :D Vi takker og bukker for innbydelsen og tar imot med takk og løfte om å ta en tur over en gang. I den delen av landet er gjerne cenotene dype så det er mulig vi må få blandet noe trimix men det skal vi få til :) Mer om det en helt annen gang!

På leting etter hull i bakken

Pål hadde tjuvstartet med å merke av cenoter på kart. Mange hadde han funnet også gitt.
Men som den arbeidsløse døgenikten jeg er tok jeg heller over oppgaven med å lete etter og markere både opplagte hull, snerkmodige hull, tvilsomme hull og håper-noe-er-der hull.
Og så kjørte vi tur da. For å lete etter noen av disse hullene. Sannelig fant vi noe potensielt også gitt! Cesar kunne fortelle at han hadde tre cenoter på eiendommen sin og at vi var velkomne til å sjekke dem ut. Dermed ble det gjort avtale om oppmøte dagen etter for inspeksjon.
Og hjem til middagsspising, oppvask, mer kartkikking og ordspill. Jada, en riktig så festlig aften ble det i det lune hjem.

*snårk*

Endelig, et grottedykk igjen!

Nå hadde det sannelig gått lang nok tid siden siste grottedykk, deilig å være i gang igjen :)
Pål Andre tok meg med til, eehhh, ja, hva var det det het der da? Uansett, verdens visstnok største stalagtitt henger der, ca. 14 meter lang. På computeren min begynte herrrrligheten på ca. 10 meter og gikk ned til ca. 22. Imponerende uansett :)

Ahhh, varme!

Så var man altså tilbake i Mexico etter et kort opphold i Noreg på rundt fem måneder. Mer trengte jeg altså ikke for å bli lei og for å spare opp noen få grunker som holder sånn noenlunde til oppholdet her.

Hadde jeg enda bare stått på mer i sommer....

Har innmari lyst på bil serru og for å få noe mer enn en blikkboks med motor som klarer å starte innimellom må jeg ut med minst 25.000. Pesos. Kursen til tross, det gjør et merkbart innhogg i oppsparte midler. Og nå som jeg er omtrent en uke på etterskudd med utbetaling av lønn (hva faan er det Mr. T somler med??) så må jeg ihvertfall finne frem en fet sparekniv. Grrr!

Uanskvett, hyggelig gjensyn med Pål Andre og dama. Godt å være tilbake! Til tross for at jeg denne gang ikke skal hverken gå på kurs, har et sted å bo ei heller en jobb å gå til. Finner nok ut av det skarruse.