San Cristobal

Opp i høyden igjen og tilbake til kulden. Her nytter det ikke med vanlig stranduniform nei, frem med bukse på dagen og alt jeg har av varme klær på kvelden. Det vil altså si fleecegenser og fleecejakke, likevel burde jeg hatt på mer for å være god og varm... Åkkesomm, byen var fin den og vi ble bl.a. ristet og dasket i nye og spennende posisjoner. Det vil si vi red på hest, dersom noen skulle ha vært i tvil :)
Til tross for gjentatte forsøk på å gjøre som jeg har sett på tv, klasket baken min mer i utakt med hesten enn hva jeg ønsket, og burde derfor få hele skylden for at jeg slet veeeldig med å sitte både resten av den dagen og de tre neste... Enda jeg hadde kjøpt meg cowboyhatt og greier! Hesteturen gikk i ca. halvannen time fra San Cristobal og videre opp til en bitteliten landsby som heter San Juan Chamula. Der fikk vi en time på oss til å vandre rundt på apostlenes hester og beskue lokalbefolkningen. Folkene der har beholdt de tradisjonelle draktene også i dagliglivet, men siden fotografering ikke blir sett på med blide øyne tok vi ingen bilder derfra, dessverre.

Avgårde fra Zipolite

Da har vi endelig klart å flytte oss vekk fra Zipolite. Skjønt det er ikke lange turen vi har tatt, bare flyttet oss mindre enn en time litt sånn nordover, til byen Puerto Escondido. Dette er et surfeparadis, og det bærer både butikker og barer preg av.
Så langt har vi faktisk sett fint lite som egner seg for andre enn surfere, har faktisk knapt nok sett surfere engang.
Bølgene langs stranda er enda værre her enn i Zipolite og gir dermed enda mindre mulighet for å svømme. Bølgene er visst for store for de som er her for å surfe også, de stikker til en annen strand.
Et forsøk på å bade her foregår på følgende måte: Gå ned på stranda hvor bølgene slår inn, stopp når vannet når deg til under knærne, stapp føttene skikkelig godt ned i sanda, la bølgen slå over deg når den går inn og kjemp imot når den går ut. Da har du ihvertfall blitt våt til sånn omtrent midt på brystkassen og illusjonen om å ha badet er ivaretatt.

Zipolite

Da er vi kommet til den knøttlille byen Zipolite hvor Harald og Beth bor. De har bygd et hus, en flott plass som jeg ikke har noen dugelige bilder av overhodet dessverre.

Her planlegger vi å gjøre minst mulig av alt egentlig, bare nyte det at vi endelig er nede i lavlannet hvor shorts og bare overkropp er daglige klær. Stranda er bare ti skritt unna rommet Jonny og jeg bor på, men dessverre er det mye og kraftige bølger og strømmer her, det begrenser muligheten til å bade en god del.

Turen ned fra Oaxaca og hit var ikke den beste opplevelsen man kan ha i et kjøretøy... Det er en høydeforskjell på 2000 meter som skal tilbakelegges, da kan man ikke kjøre rett ned... Vi forserte en lang rekke med mindre topper på veier som ville fått Rallarvegen til å rette seg ut i misunnelse! I minibussen vi hadde ble jeg sittende i et singel-sete. De første minuttene forsøkte jeg å stabilisere meg ved hjelp av armer, ben og bagasje men når det ikke hjalp måtte jeg sette min lit til sikkerhetsbeltet.
Samme rakkern hvor mange ganger jeg strammet og hvor mye ble jeg likevel vippet frem og tilbake i så stor grad at jeg fremdeles har store røde merker over magen etter beltet. Ei jente som satt i setet over gangen for meg måtte ta frem poser og tømme seg i dem. Og hun var ikke med fra begynnelsen en gang...
Stilig natur og flotte scener til tross, frykten for at tullingen bak rattet ikke skulle klare neste sving slapp ikke taket før jeg hadde gått ut av doningen og stod på bakken igjen.

Mat i Oaxaca er bra!

Da har vi vært i Oaxaca i et par dager og fått med oss det typisk turistmessige opplegget, med besøk av ruiner og en rundtur som bød på eldgammelt tre, teppemaking, atter mer ruiner og til slutt Hierve el agua, forstenet vann. Egentlig drittkaldt, men vi ble fort varme igjen.
Kristoffer har allerede dratt videre til Zipolite, med bare tre uker til rådighet ville han ikke bruke mer tid vekk fra strandliv. Jonny og jeg tar ham igjen i morgen, da stikker vi også videre.
Ja, maten ja! Vi spiste på en restaurant som ikke bare så stilig ut men den hadde også fantastisk god mat. Det er faktisk sånn at jeg kan vurdere å dra tilbake til Oaxaca en annen gang bare for å spise der :D Hadde en forret som bestod av smeltet ost pakket inn i blader med tilhørende saus som virkelig fikk vannet til å løpe i munnen. Middag for min del var vegetar-lasagna, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er den beste lasagna jeg noengang har smakt! I den grad det var interessant da...

Tilbake i Mexico

Da er jeg endelig tilbake i Mexico, etter mer enn åtte måneder i Norge, samt den første vinteren på fire år. Det frister lite til gjentagelse, jeg ble ganske godt påmindt til hvorfor jeg foretrekker sol og varme hele året...
Det var så inderlig godt å forlate Nåreg at jeg måtte ta bilder både før, under og etter avreise.

Dro fra Mexico City i dag, ekstremt stor by hvor ingen faktisk vet hvor mange som bor, men en antakelse er ca. 30 millioner innbyggere!
Vi bare ruslet rundt i en park som inneholder en dyrehage, ikke sett stort av byen, de andre gutta er sugne på å komme seg videre. Det frister dem mer med sol og sand enn vandring i bygater ;)

Siste dagen er her

Begynte såvidt å rydde i går, i dag har jeg vært en del flinkere. Klær og utstyr som blir igjen her i Mx er sortert ut og pakket ned, ryggsekken er så godt som ferdig pakket og snart er rommet ferdig vasket.
En kveld på byen og litt hadet-drikking med kjentfolk før avreise tidlig ettermiddag i morgen. Heldigvis har jeg en plass å bo allerede, det er veldig behagelig å ha det klart. Nå gjenstår det bare å finne en jobb. Gjerne en godt betalt en :)

Skummende sår!

Kjøpte en dings for å rense sår, agua oxigenada. Når jeg heller det inn under negler begynner det å skumme! Artig artig, samme skjer under neglen på andre foten også.
Ah, gleden ved å kunne underholde seg selv :D